fredag 30. august 2013

Day-oh!


I går ble altså Rolv Wesenlund begravet. Jeg fikk ikke sett begravelsen på tv, men har sett noe klipp på nett. Jeg likte spesielt godt denne delen, der presten forteller om da Wesenlund holdt tidenes korteste konfirmasjonstale:

At bisettelsen startet med at Fleksnes-themet ble spillt var også litt artig:

Selv om jeg er bare 24 år (enn så lenge, "halvveis-til-femti-merket" nærmer seg med stormskritt) husker jeg godt flere av rollene Rolv Wesenlund spilte. Jeg husker VHS-kassettene med "Fleksnes Fataliteter" som jeg likte så godt å se på da jeg var liten. Jeg husker Bør Børson-filmene. Jeg var nok den eneste i barnehagen som trallet på "Å, æ kjinne ein kar", og "Børs sang" da de andre var mest opptatt av "Bæ, bæ, lille lam" og den slags. Sånn går det når foreldre gir barna kulturopplæring helt fra starten :) "Charlies tante" og "Norske byggeklosser" huskes også som favoritter, og i litt senere tid "Wesensteen" på lørdagskveldene. Rolv Wesenlund var humorkongen. Hvil i fred.

mandag 19. august 2013

Nød, av Are Kalvø

På hytten har vi en del bøker, litt forskjellig lesestoff som vi kan kikke i når været ikke tillater de typiske hytteaktivitene utendørs. Siden 2004 da den kom ut har boka "Nød", av Are Kalvø, stått i bokhyllen der ute, og om jeg ikke har lest den i hver eneste sommerferie, så er det hvertfall ikke langt fra. Dette er nemlig den sorten bok som kan leses med jevne mellomrom, uten at den blir kjedelig av den grunn. "Nød" er Kalvøs første, og hittil eneste, roman. Jeg har snakket med flere som ble forbauset da de fikk høre om denne romanen. "Are Kalvø, skriver ikke han bare vitser og satire og sånt, da?" Kanskje var det fordi "Nød" brøt med Kalvøs tidligere sjangervalg at han fikk nokså lunkne kritikker da boka kom ut. De fleste skrev noe i retning av at en skomaker burde bli ved sin lest, og så videre. Det kan også ha kommet av at boka var skrevet så og si på bestilling. Inntektene fra boksalget ble gitt til Redd Barna. VG trillet toer på terningen, og skrev at man burde kjøpe boka, men man ikke trengte å lese den. Jeg er helt uenig - "Nød" er en fin leseropplevelse!


"Då eg var femten, stal eg pengar frå svoltne ungar i Etiopia."

Boka handler om en fyr med dårlig samvittighet. Jeg-personen mimrer tilbake til da han var 15 år og arrangerte støttekonsert til inntekt for sultne barn i Afrika sammen med en kamerat. Nesten alle pengene de to fikk inn ble sløst bort på plater, og godteri. Nå er vår mann voksen, og lærer ved en ungdomsskole. Han har dårlig samvittighet fordi han ikke har nok kontakt med kameratene fra barndommen. For at han underviser ved en norsk skole, og ikke i et u-land der han kan være til mer nytte. For at han har sviktet kjæresten sin. Fordi faren hans, som er blitt enkemann, er mye alene. Og, altså, fordi han stjal penger fra fattige afrikanske barn da han var 15.

Så en dag kommer telefonen fra Hamar. Han er blitt lotto-millionær. Nå skal Afrika få pengene sine tilbake. Sammen med vennene Peter og Tom grunnlegger han "Lottomillionærer for Afrika" (en organisasjon du kan lese mer om her: http://lottomillionærarforafrika.no/lotto/). Tanken er at flest mulig skal hjelpes til et bedre liv, samtidig som norske rikinger kan få litt bedre samvittighet. Ikke noen dårlig tanke, når man tenker over det.

Det fokuseres mye på klisjeer, og det at fattigdomsproblemet i diverse uland er blitt en stor klisjé for oss som har det vi trenger. Det å snakke om at "vi kan ikke bare sitte her og se på at våre brødre og søstre lider" høres mer ut som en slags vits enn noe voksne mennesker faktisk sier. Vi har hørt så mye om "de stakkars sultne barna i Afrika" at det ikke går innpå oss lenger. Og når artister selger konsertbilletter og cd-er til inntekt for hjelpeorganisasjoner, tenker vi mest på det at de gjør det for sin egen del, for å få oppmerksomhet og cred. Boka viser hvordan alt dette ikke har noen betydning for dem som faktisk lever i fattigdom. Det finnes ikke enkle svar på hvordan vi bedre kan fordele godene i verden, men alle kan faktisk gjøre noe. Skaffe seg et fadderbarn (selv er jeg medlem i Zulufadder, noe som anbefales på det varmeste), selge noen ting og sende pengene til en veldedig organisasjon, melde seg som frivillig og reise nedover... Våge å se forbi klisjéene, innse at all lidelsen som beskrives i tv-reklamer og så videre faktisk eksisterer. Jeg synes "Nød" formidler dette på en veldig god måte, mye bedre enn jeg har gjort i dette avsnittet.

"Nød" er ikke noen trist bok om fattigdom, sult og død. Ja, den handler om fattigdom, men også om forvirrede nordmenn på tur i ukjent landskap. Det er mye humor i boka, særlig i de delene som omhandler hoverpersonens oppvekst i en vanlig norsk bygd. Den handler også om musikk. Og om merkelige vennskap. Og om kjærlighet. Les den :)

mandag 12. august 2013

The Heat

I går kveld så jeg komedien "The Heat" på kino. Tenkte å skrive litt om hva jeg synes om filmen.


Vi møter to politikvinner, FBI-agent Ashburn (Sandra Bullock) som tar seg av store saker i flere storbyer, og betjent Mullins (Melissa McCarthy), som jobber på lokalnivå. De to jobber på svært ulike måter, Ashburn følger instrukser og går forsiktig frem, mens Mullins har mer tro på å kjøre sitt eget løp og satse alt. De to må samarbeide om en narkotikasak, og det oppstår selvsagt store gnissninger dem i mellom. Men etterhvert som de lærer hverandre å kjenne, oppdager de at de utfyller hverandre godt og at de sammen har en god sjanse til å få has på skurkene. Snart står mye mer enn de trodde på spill når Mullins' familie blir truet på livet.

Jeg visste ikke mye om denne filmen før jeg bestemte meg for å se den, jeg visste at det var Bulllock og McCarthy som spilte hovedrollene og at det var en komedie. Og at noen gikk undercover. Og at det kom til å blir mange dumme og pinlige situasjoner. Selv om alt dette forsåvidt stemte, var "The Heat" likevel en litt annerledes film enn jeg hadde sett for meg. Forventer man bare fjas og tull hele veien, vil man bli skuffet. Eller eventuelt positivt overrasket. Politietterforskningen er en viktig del av handlingen, filmen handler først og fremst om hva disse kvinnene gjør på jobb. Som publikum blir man engasjert i saken og lurer på hvordan den vil bli løst. Mullins' bror (spilt av Michael Rapaport), som er en del av det kriminelle miljøet kvinnene forsøker å infiltrere, blir etter hvert den som må reddes når han faller i unåde hos dem som styrer banden. Og det fungerer fint å la såpass mye stå på spill, jeg tror ikke filmen hadde blitt den samme om det kun var forfremmelse eller lønnsøkning de to jaktet på.

Filmen inneholder også enn del av det som gjør en komedie til en såkalt "grossout"; blod, fyll, spy, lyden av ben som knuses og så videre. På samme måte som McCartys forrige film "Identity Thief" synes jeg "The Heat" klarer å balansere forholdet mellom det å fortelle en god historie og det å underholde på en litt barnslig måte. Det blir hverken sippete eller så ekkelt at du ikke orker å se på. Perfekt for paret der han er overdrevent glad i gørr og hun er litt "squeamish" (eller omvendt, for all del) som vanligvis krangler om hvorvidt de skal se "Scary Movie" eller "Freaky Friday" - denne typen film vil begge kunne akseptere.

"The Heat" er en artig film, sannsynligvis ikke noe jeg ville kjøpt på dvd og ser om og om igjen, men en kjekk kveld på kino.

lørdag 10. august 2013

Den Rettferdige

Som lovet - litt om den siste boka jeg har lest - Den Rettferdige, en roman av Helene Uri.

Karsten og Marianne er et nokså vanlig par, med to små døtre, Elise og Henriette. Deres nogenlunde lykkelige (om enn noe ensformige) familieliv får en brå slutt da Marianne en dag finner ut at Karsten har vært utro. Etter at skilsmissen er et faktum begynner hun å tenke gjennom en del ting hun har lagt merke til, ting som angår Karstens forhold til barna. Er det mulig at Karsten har forgrepet seg på døtrene sine?

Med hjelp fra advokaten Edvard Frisbakke, som har spesialisert seg på denne typen saker og som er fast bestemt på at rettferdigheten må seire, får Marianne i stand en rettsak, der Karsten blir dømt for seksuelle overgrep. Dommen er basert på medisinske bevis, samt på den eldste datterens vitneutsagn. Karsten er knust, han har mistet alt han hadde.

Men er egentlig sannheten kommet frem? Er de såkalte medisinske bevisene hundre prosent pålitelige? Har Elise virkelig opplevd de forferdelige tingene hun forteller om? Kan tidens tann, blandet med et ønske om hevn, gjøre om på minnene en ekskone og to forlatte barn sitter igjen med, få dem til å huske en annerledes hverdag enn den de faktisk levde i?

Den Rettferdige er underholdende og interessant lesning. Vi får vite mye om karakterenes bakgrunn, noe som hjelper oss å forstå de ulike sidene av saken etterhvert som handlingen utspiller seg. I blant kan det faktisk bli litt mye. Historien om advokat Frisbakkes opplevelser i barndommen som etter hvert førte til at han gjorde det til sin levevei å jakte på overgripere, blir først fortalt en gang, så en gang til, og så enda en gang. Flere og flere detaljer kommer frem, man vet stadig litt mer om hva som skjedde, men det hele føles litt tregt og langdrygt.

Jeg vil likevel anbefale denne boken. Historien om en moderne familie i oppløsning, flettet sammen med beretninger om en gammel manns barndom i førkrigstiden, blir fortalt på en uhøytidelig og frisk måte. Språket flyter selvsagt fint, det er tross alt Helene Uri vi har med å gjøre. Jeg kjøpte boken i lydbokutgave, lest av Jan Grønli. Kan anbefales til lange bilturer eller som "bakgrunnslyd" hjemme.

Jeg har tenkt å lese flere norske romaner fremover, da jeg ikke har lest så mange av den sorten frem til nå. Gi gjerne tips om det er noe du mener jeg bør ta en kikk på.

fredag 9. august 2013

Spurv i stuen

Jeg tror hvertfall det var en spurv, fuglen som plutselig satt i vinduskarmen og kikket på oss i går. Noen "trost i taklampen" var det hvertfall ikke. Han bare satt der, helt rolig, og så på utsikten. Da vi slapp ham ut (ved å tvinge ham ned i ei gryte og ta ham med til døren ettersom vinduet ikke kan åpnes) virket han ikke spesielt oppsatt på å komme seg av gårde, heller. Men til slutt fløy han. Fri som fuglen.

torsdag 8. august 2013

Orange Is The New Black

Nevnte i går at jeg ser på den nye Netflix-serien (i likhet med så mange andre) og jeg må skrive litt om den i dag også. For selv om det er sjeldent fint sommervær i Bergen for tiden og jeg sikkert burde oppholde meg utendørs mest mulig, må jeg innrømme at det blir en del tv-titting. Alle episodene ligger jo der, linet opp, trenger ikke vente en uke på neste. Om du ikke en gang gidder å trykke på knappene på pc-en du har koblet til tv-en, er det helt greit, Netflix setter på neste episode uten at du trenger å løfte en finger.

Orange Is The New Black handler om Piper Chapman (Taylor Schilling), som havner i fengsel for en narkotikarelatert forbrytelse hun begikk for flere år siden. Ei pen, hvit jente av god familie og med en kjekk forlovede (spilt av Jason Biggs, kjent fra American Pie-filmene) blir plassert i et miljø bestående av hardbarka,"ikke-noe-tull"-kriminelle, og må lære å tilpasse seg systemet. Handlingen er basert på en sann historie, en selvbiografisk bok skrevet av Piper Kerman.

I serien får vi et innblikk i de innsattes bakgrunn, vi får vite noe om hva som førte til at de endte opp i Litchfield Kvinnefengsel. Her er det mange karakterer og det kan være litt mye å holde styr på i starten, men etter hvert ble jeg svært interessert i de forskjellige skjebnene. Både ansatte og innsatte virker som ekte mennesker, godt portrettert av flinke skuespillere. Hvem får vel ikke lyst til å klemme fugleungen Trish, danse blant girlandere av dopapir med Taystee og Possey, få håret sitt stelt av Sophia, smake på kakene til Ms. Claudette og spytte på konstabel Mendez?

Det er litt fint å se en serie der ingen av de pene jentene får vist seg frem i særlig grad. I fengselet er sminke dyrebare varer som kun kan byttes mot sjokolade eller piller, og alle må gå rundt i lite flatterende fangedrakter (men i motsetning til hva tittelen antyder er de fleste fangene kledd i kaki, ikke i oransje. Oransje er visstnok bare for nykomlinger). Et fint alternativ til alle de vanlige Hollywood-seriene der folk ser ut til å sove med perfekt maskara og eyeliner på.

Er nå ferdig med episode 10 og gleder meg til forsettelsen! Fortell gjerne hva dere synes om serien! (Men ingen spoilers, vær så snill...)

onsdag 7. august 2013

Rosa negler

Mamma, pappa og lillesøster har kommet hjem fra sydentur i dag, og lillesøster har malt neglene mine rosa :-) Fine, ikke sant?

Sitter nå og ser på Orange Is The New Black. Artig serie. Netflix har en del kjekke ting. I helgen da Besto var her så vi to norske filmer, en som het Det Største I Verden (med Herborg Kråkevik i hovedrollen) og Elling. Kjekt å ha noe som passer for forskjellige smaker, så lett tilgjengelig.

Holder forresten på med en spennende bok. Den Rettferdige av Helene Uri. Leser lenge på kveldene, prøver å få meg selv til å legge den vekk og sovne, men det blir stadig ett kapittel til, og så ett til og enda ett. Kommer bokanmeldelse når jeg er ferdig.

Ha en fin onsdag :-)